Her finner du litt mer informasjon om hva pilegrimsvandringer er eller kan være.
Pilegrimens vei
Pilegrimsvandring praktiseres i alle de store verdens¬religionene. Den første pilegrim vi møter i Bibelen er Abraham, som bryter opp fra sin fars hus og gir seg ut på vandring. I middelalderen vokste pilegrimsbevegelsen seg sterkere og sterkere. Noen vandret for å gjøre bot, noen for å be om hjelp for seg selv og andre, noen for å finne seg selv og Gud. På det meste deltok kanskje opp mot halvparten av Europas befolkning i ulike former for pilegrims¬vandringer. De mest kjente mål var Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela, Trondheim - og vårt nærmeste: Røldal. Etter reformasjonen i 1536 ble pilegrims¬vandringene forbudt. Og siden har de ikke hatt noen renessanse. Ikke før nå – nesten 500 år senere.
Pilegrim i Norge
Mange steder i landet er det nå etablert stier, veier og pilegrimssentere. Pilegrimsveier til Trondheim og Nidarosdomen, også Kystpilegrimsleia, har fått status som europeisk kulturvei, på lik linje med rutene til Santiago de Compostella. Også i Stavanger bispedømme er gamle tradisjoner vekket til live og nye tradisjoner etablert.
Vi er alle pilegrimer
Å være menneske er å være på vandring – på vandring gjennom livet. Og slik sett er vi alle, alltid pilegrimer. Enten vi kjenner oss religiøse eller ikke. Enten vi kommer gående eller bilende. Eller blir båret. Vi er pilegrimer gjennom livet. Ordet pilegrim kommer av det latinske peregrinus som betyr fremmed. Å være pilegrim innebærer derfor muligheten til å se seg selv, verden og troen i et fremmed og dermed nytt perspektiv. Den ytre vandringen blir underveis en hjelp til den indre, selv om en kanskje ikke oppdager det med en gang. I vår kirkes forståelse av troen er ikke hellige steder eller vandringer avgjørende for å oppleve Gud. Men de kan tjene som metaforer og støttepunkter som kan skape konsentrasjon og fordypelse.
Lett å komme i gang
Å legge ut på pilegrimsvandring i dagens Rogaland er egentlig ganske enkelt.
Langs de pilegrimsstier som er etablert (se kartet på utsteinpilegrimsgard.no) kan du når som helst gå alene eller sammen med familie og venner. Dessuten er enhver lokal kirke et helligsted, et pilegrimsmål. Ved å la en eller flere kirker bli turmål, kan du lage egne pilegrimsvandringer og tradisjoner. Flere menigheter i Den norske kirke arrangerer kortere eller lengre pilegrimsvandringer, gjerne i nærmiljøet. Følg med i menighetsbladene eller på menighetenes hjemmesider. Pilegrims¬vandringer tilrettelegges og arrangeres også av andre grupper, foreninger og lag, som for eksempel Stavanger Turistforening.
Det er også mulig å melde seg på organiserte pilegrimsreiser og turer langs Jærkysten, til Røldal, i Egersund, på Avaldsnes, til Nidaros eller andre steder. En del skoler, og noen steder også kirkens konfirmant¬undervisning bruker pilegrimsvandringer i sine pedagogiske opplegg. Ved noen pilegrimsvandringer ligger hovedvekten på kristen meditasjon og stillhet, andre ganger kan en trekke inn lokal¬historie, naturopplevelse eller sosialt fellesskap.
Den indre vandringen
En pilegrims¬vandring har alltid et dobbelt perspektiv. Mens den ytre vandringen ofte går mot et kirke¬bygg eller et hellig sted, går den indre vandringen mot Gud selv. Derfor er det viktig at den ytre rammen blir slik at den hjelper den indre vandringen. Selv enkle handlinger kan gi næring og styrke til den indre vandringen.
Organiserte pilegrimsvandringer er ofte godt forberedt med et opplegg som deltakerne får utlevert og kan ta del i. Om du vandrer på egenhånd kan du likevel bruke elementer fra tradisjonelle pilegrimsvandringer. Det er ofte vanlig å dele vandringen i stadier slik at det blir flere stopp underveis. Ved hver stopp kan en lese tekster fra Bibelen, lese dikt, synge salmer og be bønner, dersom det er naturlig.
Her er et enkelt program:
1) Oppbruddet. Ved starten av vandringen. Salme 23 og 5. Mosebok 31,8
2) Veien. La Gud tale gjennom naturen. Matteus 6,27-33
3) Kilden. Dette passer ved en bekk eller en kilde. Salme 42, 2-3 og Johannes 4,7-14
4) Måltidet. Kanskje passer det med en lengre pause her. Da kan det være fint å bruke en lengre Bibeltekst til å meditere over. Finn neste søndags prekentekst på www.bibel.no.
5) Trær og blomster. Kanskje finner du et fint tre å sitte under? Salme 8
6) Målet i sikte. Feginsbrekka eller gledesbakken. Her kan en se målet for vandringen. Johannes Åpenbaring 21, 3-5 og Salme 84, 2-3
7) Ved målet. Dersom en kirke er målet, er det noen som velger den gamle tradisjonen med å vandre tre ganger rundt bygningen. 1. Peters brev 2,4-5 og 9-10
Kystpilegrimsleia
Kystpilegrimsleia er et samarbeidsprosjekt mellom fire bispedømmer og fem fylkeskommuner langs
vestlandskysten med støtte fra Riksantikvaren. Prosjektet har etablere en sammenhengende pilegrimsled langs kysten og på den måten fått kysten integrert i det nasjonale pilegrimsarbeidet. Bruken av leia fremmer kunnskap om historie, kulturminner, kystkultur, kirkehistorie, miljøutfordringer mm, stimulere til fysisk aktivitet og legger til rette for bruk og vern av kulturarven.
Her finner du mer informasjon:
www.utsteinpilegrimsgard.no
www.pilegrimsleden.no
www.pilegrim.no
www.ut.no/tur/pilgrimsturen
www.kirken.no/stavanger
www.mokleiv.no
www.kystpilegrimsleia.no