Brev fra en pilegrimsvandrer.


Pilegrimsvandring Stavanger Røldal 2020 

Etter pilegrimsturen til Røldal i 2020, fikk vi et brev fra Ingebjørg Torjussen som deltok på turen. For Ingebjørg ble turen noe helt annet enn hva hun trodde på forhånd. Nedenfor kan du lese hva hun skrev til oss. 
 

 

«Still dere på veien og se! 
Spør etter de gamle stiene, 
etter veien til det gode! 
Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv." 

Er det ikke nettopp der vi har vært? På «de gamle stiene»? Jeg hadde sterke forventninger. Det kan nok være positivt, men jeg tror mine egne tanker om hva jeg trengte og hva jeg skulle oppleve, i starten snevret inn mitt synsfelt. Jeg hadde fokus på det som «manglet» nettopp i forhold til forventningene mine. 
Det ble så mye historie! Så var det som om det åpnet seg nye tanker og nye synsvinkler. 

Jeg fikk SE at historie er ikke bare historie. 
Jeg fikk SE hvordan alt henger sammen: 

Historie er også fortellingen om Guds tilstedeværelse på vår jord. Guds tilstedeværelse også i vårt lille land. Han trådte så tydelig fram Han som holder alt i sin hånd

Og alt vi fikk smake bar så preg av grundig og nitid planlegging. De dukket opp disse gode representanter for sine lokale kirker. De lyser i mitt minne: Reidun Kyllingstad, Jostein Gaard og Ann Kristin Nilsen. Sistnevnte som et helt fyrverkeri av entusiasme omkring Richelt og hans fantastiske spor i misjonshistorien.

Så vil jeg vil løfte frem den spesielle vandringen vi hadde med Berit i Eriks «hage». Små drypp av kunnskap om planter og trær, kombinert med vakre sagn gjorde sterkt inntrykk, ja berørte. Jeg kjenner at det er med på å vekke kjærligheten til hele skaperverket. Det stod så tydelig for meg: Den gode veien til å forstå hvor viktig det er å ta vare på skaperverket er nettopp ved å skape kunnskap og kjærlighet til det skapte. Det inspirerte til å lytte mere til ropet om hva som holder på å skje med naturen vår.

Å komme frem til de vakre kirkene og bli mottatt som vi gjorde var spesielt. Det rører ved så grunnleggende behov. Besøk hos Eirik og alle hans herlige historier ligger og lyser i minnet.

Også Røldal!
Konserten med Målfrid var helt spesiell for meg. Det å erfare at hvert eneste innslag er «mine» sanger, er sjeldent i min alder. Til og med mitt daglige bønnerop til min Himmelske far:
Jesus Guds son, du ljos i mitt indre, lat ikkje mørkre få tala til mi sjel.
Åpna meg for din kjærleik og din fred.

Jeg aner ikke hvor lenge den konserten varte, jeg så aldri på klokka. Det har jeg aldri opplevd før, jeg urolige, utålmodige sjel.

Så kom jeg til kirken til stille time og forbønn. Jeg er godt fortrolig med både stillheten og forbønnen. Det var plasseringen av forbønnshandlingen som talte sterkest til meg. Vi gjemmer den ofte bort i en krok. Sikkert for å være skjermet, joda, der er gode grunner. Men her ble det løftet frem på en så verdig og vakker måte. Det hører hjemme der, midt for Hans åsyn! TAKK!

Den gode tråden gjennom det hele holdt Anne Lise biskop fast tak i. Det slår meg så sterkt hvor sterkt det er å lytte til et språk så blottet for «Kanaens» formuleringer! Helt spesiell takk for all den vakre poesien du så nydelig vevde inn i alt du formidlet. Jeg dro rett hjem og fordypet meg i Børli. Og vil løfte frem hans ord i diktet: «Jeg trives på veiene» 

«Jeg smaker på stundene slik en vinkjenner smaker på god vin.» 

Turen var så full av disse «stundene», disse glimtene av noe godt enten gjennom en nær samtale eller gjennom stadige glimt av Gudsnærværet.

Takk til deg Arvid som ledet med fast hånd helt uten at det føltes som dirigering men var fast nok til at ingen blandet seg inn i opplegget! Jeg satt så pris på din tydelighet i forhold til de tause bitene av vandringen. Kunne du gitt litt «hjelp» til oss i forhold til dette å lytte? Lytte innad og lytte utad, den som ikke har opplevd slike vandringer trenger kanskje litt drahjelp?

 

Gode takknemlige hilsener fra
Ingebjørg Torjussen

Tilbake




Del denne artikkelen på e-post